Agurkurt (Borago officinalis):

Denne har, i mange land, fått tilnavnet: Gledens krydderurt. Navnet til tross, i Chile ble den brukt som fosterfordrivelse. Et sterkt uttrekk flere ganger daglig avluttet svangerskapet og utløste skremmende fantasier. Urten er legende mot betennelse i munn og svelg. Når den blir brukt " med måtehold" skaper den "vellyst". Agurkurten synes å ha vært kjent allerede i antikken. Til oss kom den ganske tidlig og den nevnes i en hagebok fra 1694. Den har en nydelig blomst som smaker som agurk. Disse er fine til kandisering (kakepynt) og til å ha i salater og bowler. Disse bruker jeg også I en helt spesiell drops.

Naturlig godnattdrikk: Sitron, 1 ts honning, 1 kopp kokende vann og 3 ts hakkede blader. Trekkes i fem minutter.

Anisisop ( Agastache foeniculum)
Detter er en nær slektning av myntene. Bladene kan brukes i salater og til en forfriskende te. Den er også herlig i friske sommerdrikker. Den kan også brukes som krydder i retter av svinekjøtt eller krydret ris. Selv bruker jeg den i potpourri.
En annen av samme art som Anisisop er :

Koreansk mynte:
Bladene har en sterk peppermyntesmak og er herlig til te. Prøv den etter en kveld på by`n.... Den kan også brukes i salater, og blomsten drysses over pastasalaten.

Anis: ( Pimpinella anisum):
Denne urten hører med til våre aller eldste medisinplanter.

Anisfrøene og bladene smaker som lakris. Den franske anisettelikøren er laget på denne, og mange andre likører og brennevin. Kokt i søt melk ble den brukt innvortes mot heshet og hoste. Dersom man får rusk i øyet, heter det at knust anis lagt på øyettrekker til seg rusket. Den har også vært Egypterne brukte frøene som forkjølelsesmiddel og som appetittvekker. Og som graviditetsprøve! Kvinnen skulle drikke knuste anisfrø utrørt i en kopp vann før hun sovnet om kvelden. Klødde hun rundt navlen når hun våknet neste morgen, var hun gravid. Klødde hun ikke, var hun ikke gravid. Anis er også basis til Pernod. Drikken som sies å forårsake galskap og død i for store mengder... I mange land brukes den for å egge nygifte, og den kurerer impotens...

Jeg bruker anisfrø i anisdropsene mine.

Basilikum (Ocimum basilikum) ( Også kalt Konge-urt.):

Denne urten er en riktig gammel legeurt. Den ble oppdaget i Egypt, men har etterhvert også vunnet innpass i våre urtehager. For å kjenne duften av denne må bladene gnis mellom fingrene. Dette er en ettårig urt men den er et selvsagt medlem av urtehagen min. En krukke med basilikum holder insektene unna. Har du hodepine kan det hjelpe å gni litt basilikumolje på tinningen, eller legge noen sammenrullede basilikumblader under leppen....

Bruk basilikum I pastasauser og salater, særlig sammen med tomat. I gamle dager hersket det tvil om den var giftig eller ikke. Allerede av de gamle grekerne ble denne urten brukt til balsamering. Den ble også brukt til å dra ut gift med. Hinduene går i graven med en basilium-kvist på brystet som beskyttelse mot alt ondt. Italienerne mener den har seks-stimulerende egenskaper... I Europa ble den ellers betraktet som heksene urt. (Og til avling av skorpioner... se på siden for hekser og hekserier....) På Haiti brukes den i Wodoo i forb. m. fruktbarhet og lidenskap.

Snekler elsker basilikum, så det kan være lurt å la pottene stå på hyller i drivhuset.

Borremynte (Marrubium vulgare):

Borremynte brukes fremdeles mye i hostmedisin og som beroligende middel ved nervøst hjerte. Den inneholder stoffet, marrubin, som i store mengder normalisererhjerteslag. Fin mot forkjølelse: 10 hakkede blader blandes med 1ss honning og spises langsomt. Dette skal hindre sår hals. Jeg bruker denne urten I mine halspastiller.

Bergamot / Etasjeblomst, rød ( Monarda didyma) og `Alba´ ( hvit ):

(Dette er ikke den bergamot som det lages bergamotolje av.)

( Monarda er oppkalt etter den kjente botanikeren Monardes). En av mine favoritter! Den har en nydelig duft og smaker kjempegodt som te. Den skarlagenrøde er best som te ( "Cambridge Scarlet" er navnet og den minner mye om Earl Grey - te.) Og blomsten til alle sortene gjør seg godt I potpourri. Lillehammers olympiadrikk,("Monarda Nanna") inneholdt denne urten. Og her kommer oppskriften: 6 dl vann - 3 dl solbærsaft - 1 kanelstang - 2 ss tørket Monarda didyma - 1/2 dl Hammer Gin - ca. 100 gr. skoldede mandler.

Varm opp vann, saft, kanelstang, og Monarda. Smak til med gin og mandler. En kremklatt setter en ekstra spiss på drikken. ( Nina Jacobsen, "Nannas kjøkken")

Brennesle (Urtica dioica)

Urtica kommer av urere, latin for å brenne. Og man forstår jo hvorfor... Brennesle er en meget næringskrevende plante, og den følger menneskene. Den vokser på god og næringsrik jord over hele landet. Det sies at om det vokser rikelig med brennesle langs en bekk, er det klokt å være skeptisk til vannets kvalitet. Fibrene i planten har vært brukt til tekstilfremstilling, til å lage fiskegarn og til farging. I dag brukes neslen som vanndrivende middel, og da som te. 4 g tørkede bladeroverhelles med 1,5 dl kokende vann og trekkes i 10 minutter og så siles. Av friske unge bladskudd kan man lage neslesuppe praktisk talt hele sommeren. Den er særdeles næringsrik.

Avkok av planten er blitt brukt mot prostatabesvær og urinveislidelser, forkjølelseshoste, astma, og tannverk. Nesle er også blitt brukt som elskovsmiddel,( for å styrke evnen, som det heter) og den skulle beskytte mot hekser. En av vår tids hvite hekser, Dannie Druehyld, påstår at brennesle motvirker all trolldom, så hvis noen skaper deg om til en frosk, kan et brennesleblad i lommen gjøre deg til prinsesse igjen!

De gamle grekerne forvekslet denne urten med Anis. Men etterhvert fikk den sitt eget navn .(Anethum graveolens). Dill er en svært gammel kulturplante, kjent både fra det gamle Egypt og fra antikkens store lege Dioskurides.

Et gammelt norsk husråd er "amme-te" av dill, kokt med melk. Tørket og knust rot skulle være bra på sår, og i omslag på betente øyne. Men det advares mot overdreven bruk. For mye dillsaft skader synet, og hvis en mann spiser fruktene, mister han lysten..... I vår folkemedisin er dill ikke så veldig mye brukt men den omtales som krydderurt allerede i den første norske hageboken fra 1694. Nevnt blir den også i oppskrifter og magiske formularer fra slutten av 1700-tallet. Ifølge folketradisjonen beskytter den mot ond magi, hekser og forhekselse: På samme måte som så mange andre sterkt duftende urter, skulle den kunne beskytte mot alle onde krefter.

I dagens urtemedisinen blir dill regnet for å være vanndrivende og betennelseshemmende.

(Også kalt brake, brakje, brisk bl.a.)

Denne planten ble mye brukt av de gamle, greske legene. Og er fremdeles i bruk. Man brukte den mot slangebitt, infeksjonssykdommer og pest. Det engelske ordet kommer av gin som kommer fra ordet geneva som stammer fra ordet jenever som betyr einer....

Man kan med fordel stusse planten. Bærene høstes sent på sommeren når de er modne. Vil du tørke dem, legges de utover et brett, og blir liggende til de er tørre.

Einer kan også vokse i potter. Ha kompostjord i en stor potte. Man kan potte den om en gang i året om nødvendig. Ikke overdriv vanningen. Planten er eviggrønn og veldig hardfør, men potten trenger beskyttelse om vinteren. Eineren kan gjødsles om sommeren.

Til medisin brukes eineren i beh. av blærekatarr, revmatisme og gikt. Man kan også lage et vannbad for innånding mot hoste, forkjølelse og katarr.

Treak:

2 ½ l blå enebær - 400 g G35 (brunost) - ¼ kg brunt sukker - ca. 1,5 dl fløteRens bærene.

Ha dem i en kjele og fyll i vann til bærene er dekket.

Kok i 2 - 3 timer (eller natta over). Stamp og sil. Kok inn kraften.

Tilsett sukker, fløte og brunost. Rør godt og kok til en tykk grøt.

Form til "skaft"

Lykke til!