|
Vellvillig urt. Ettersom den blir ganske stor kan dem med fordel deles av og til. Veldig god i eggerøre, men også i supper og sauser o.l. Tilsettes i slutten av koketiden ellers forsvinner smaken. Gressløken er også veldig god å fryse. Kutt den i småbiter og frys i små porsjoner. Da har du gressløk hele vinteren. I oldtiden het det seg at man enten fikk ete gressløk eller kysse pikene. Det gikk altså ikke an å kombinere. Gressløk er en lett plante å dyrke. Den liker best fuktig, næringsrik jord, men vokser over alt. Men er jorden alt for mager, blir planten gul i bladspissene. Den vokser også fint i potter, men står den i vinduskarmen, må den stå i halvskygge og få rikelig med vann og unngå sterk sol.... Jeg pleier å plukke de lilla blomstene sammen med andre blomster og har dem i vase. Jeg bruker dem også i potpourri...
Vokser fra ingenting til å dekke en hel portal på en eneste sommer. Visner ned om høsten. I Norden er humle blitt brukt I ølbrygging helt siden vikingene regjerte. Hunnplanten danner små gule kjertler (lupulin) som man tidlig oppdaget hadde narkotiske egenskaper. Engelskmennene røkte humle som andre røker opium. Humle var den vanligste tobakkerstatning under den 1. v. krigen. Siden den har søvnfremkallende egenskaper, ble puttet i putene til sårede soldater i mangel av annen sovemedisin. Framfor alt har humlen ,fra gammelt av, vært kjent for sin dempende virkning på "fornemmelser i underlivet" som det så fint sto skrevet. "Humle var lenge en viktig kulturplante i Norge. Selv om planten vokste og trivdes hos oss ble den borte. Den var ikke lønnsom nok, og etterhvert kom andre planter og tok plassen dens. Humle hørte med til ølbryggingen på gårdene. Uten denne planten fikk ikke ølet den riktige smaken. Ølbrygging er en eldgammel tradisjon, og vi hører om mjød og øl i den hedenske mytologien vår. Men kristendommen kom klosterliv og munkene. Og humlehager ble vanlige. I Frostating er humle nevnt sammen med eplet. Det er rimligvis vill humle det fortelles om her. Likevel beviser dette at humle har vært i bruk hos oss alt før år 1200. Mot slutten av middelalderen var humlehager svært vanlige. Bønder ble oppfordret til å dyrke den, og særlig hardingene drev i stor stil fram til slutten av 1800-tallet. Men så gikk det raskt nedover med denne dyrkingen. Tysk humle kom på markedet og hadde slik god kvalitet. Så fant bøndene ut at strevet med å ha en humlehage ikke lønnet seg og gikk over til å dyrke andre ting. I dag kan man trykt si at denne tradisjonen er slutt. Også ølbrygging er sjelden på gårdene nå til dags." ( Av Alf Saltveit)
Smaker som de gammeldagse "surblokkene" vi spiste som barn ( samme slekt). Hagesyren er lite brukt hos oss i dag, men ved slutten av forrige århundre var den vanlig i hagene. Det er sannsynlig munkene som brakte den til oss. De brukte den som medisinplante for den blodrensende virkningen og som appetittvekker. Syren kan erstatte sitronsaft. Hekseurt ( Circaea lutetiana): Kuriositet. Fin prydplante. ( Prøver å finne mer info...) Hjerteurt / løvehale ( Leonurus cardiaca ) Hardfør. Medisinsk plante fra klostertiden. Fin prydplante og kravløs. Høy samlerverdi....
Hvitløken er kjent for sin medisinske virkning, og vi bruker den som smakstilsetning i mat. En tradisjon som fremdeles holdes i hevd på landsbygda, i New Mexico, er at hvitløk hjelper en ung jente til å holde en uønsket beiler på avstand eller kvitte seg med en. (Det skulle ikke være så vanskelig, når man tenker på den lukten den "avstedkommer".....) I tidligere tider var man mer forsiktig med hvitløken (særlig i finere kjøkken), og det ble sågar sagt at enkelte kokker tygget hvitløksbåten for deretter å puste over retten.....det skulle være nok. 
Isop (Hyssopus officinalis):
Unge blader og blomsten klippes om sommeren til tørking. Duften blir sterkere etter at blomsten er tørket. Duften er aromatisk men den smaker litt bittert. Unge blader kan brukes i potetsuppe, tomatretter og eggeretter. Og den er god til lever. Aromaen beholdes bedre ved frysaing enn tørking. Isop kan virke stimulerende på matlysten og fordøyelsen. I naturmedisinen brukes den for å dempe sterk svette og som et mildt hostelindrende og slimløsende middel. Brukes også som badetilsetning og gurglevann. I Bibelen omtales den for sin rensende virkning. Isop blir også brukt i klosterlikører. Fin I potpourri. Urteleger ordinerer isop mot brystplager.
|