|
Mynthen ble på 1400 tallet brukt til å gjøre tennene hvite. Den ble også bl. a. brukt til å holde loppene unne... I Shakespear omtales den, sammen med lavendel og rosmarin som stimulerende for middelaldrende menn..... I noen Middelhavsland mottar man altid gjester med en kopp mynte-te, sterk,varm og meget søt. Det finnes også utallige andre myntevarianter. Jeg tørker den og bruker den i kaker brød og til te, og jeg bruker den også I mine urtedrops.
Navnet stammer fra gresk; petros som betyr fjell, klippe, og selinon som er et navn på selleri. Både som legeurt og som kryddergrønnsak har persille vært i bruk siden antikken. Som medisinplante har persillen vært brukt helt opp til våre dager. Middelalderens medisin anså den også som god mot nyre- og blærestein, og brukte den mot nervesmerter. I folkemedisinen mente man at det grønne var styrkende for hjernen, hukommelsen og nervene, og mot forkjølelse. Frøene var nyttige som vanndrivende middel og til en kur mot blærekatarr. Dette er vel den urten som er mest brukt til å pynte maten med her. Persilledusken må være med I alle fine selskaper. Men visste du at en te av knuste frø sies å drepe hodelus? Vask og skyll håret først. Så helles teen over hodet og dette pakkes inn I et håndle I ca 1 halv time. Deretter skal det tørke naturlig. Dette er vel et av de rådene jeg håper jeg slipper å prøve! ( Se også siden "hekser og hekserier".) Persillen ble brukt i kranser, når vinneren skulle hyldes, i gamle Hellas. Persillen er forbundet med mye trolldom og mørke. Før i tiden trodde de at hvis du gjentok navnet på noen mens du plukket persille, vill denne personen dø i løpet av 7 dager....Den måtte såes på Langfredag for å fri den fra djevelens grep. De sa også at siden persille frøet tok så lang tid for å spire var det fordi det måtte ned til han du vet...7 ganger før det fikk spire. Etter kirkens inntog fikk de omgjort det til at det måtte fram og tilbake til Paven 7 ganger før spiring. Litt av en forandring...! Persillen hadde også et ry som "afrodisiakum". ( Afrodite - Kjærlighetsgudinnen) I Middelalderen kalte de horehusstrøkene i Tyske byer for Petersiliengassen. I Frankrike er dette navnet fremdeles kjent, og det er ikke tvil hvilken "gesjeft" damen driver i, hvis man sier at hun er ute på persillen.... "Den frembringer dog tungsinn i mennesket. Men den som har smerter i hjertet eller i milten eller i siden, han skal koke persille i vin, og tilsette litt eddik og nok honning, og så sile det gjennom et klede og drikke det slik ofte, og det vil lege ham". Det finnes en oppskrift på "Honningvin med persille" Den skal virke beroligende på et nervøst hjerte, og hjelper mot søvnløshet og alle slags "hjertesmerter": Til 8-10 stilker persille tar man 2 spiseskjeer vineddik og 1 liter god vin, og lar det koke i 5 minutter. Så tilsettes 80 -150 gram honning, og det kokes igjen i 5 minutter og skummes av. Rødvin beroliger, mens hvitvin gir en mer oppkvikkende virkning. Anbefalt dose er fra et likørglass til en halv kopp daglig.
Ringblomst er ikke bare vakker når den blomstrer, men også en nyttevekst. Kronbladene kan man blande i salaten. Ringblomsten er legende på sår, gallestimulerende og krampelösende. Den er særlig effektiv mot leggsår, overfladiske rifter og eksem. Innvortes kan den brukes mot magesår og kramper i fordøyelseskanalen. Dessuten virker den stimulerende på utskillelsen av galle, og den er svettedrivende. Noen steder ga man te av ringblomster til barn med meslinger og vannkopper. Urteavkok er bra for uren hud, eksem og tannkjøttbetennelse. Bladen er også blitt brukt i stedet for safran. Her har du oppskrift på ringblomstsalve: 3 dl friske eller 2 dl tørkede blomsterblader. 4 dl olivenolje, ( jomfruolje) 1 dl smeltet bivoks ( bivokskaker fås I hobbyfor. Eller birøkter) Legg blomsterbladene I en gjennomsiktig glassbeholder. Hell på oljen slik at alle bladene dekkes. La beholderen stå lyst m/lokk I 6 uker. Sil fra bladene. Smelt bivoksen I vannbad, og bland inn oljen. Hell salvene på beholdere. Oppbevar kjølig så den ikke blir harsk. Denne salven tar vare på blomstens lindrende effekt, legende og antiseptiske egenskaper. God for såre hender.!
I fjern fortid ble Rosmarin regnet som magisk,og ble brukt som røkelse ved seremonier - som hodekrans for studenter for å styrke hukommelsen. Gammelt engelsk ordtak: Der Rosmarin trives, der bestemmer kvinnen. Og for å styrke selvfølelsen, lurte herrene seg til å skade urten så ingen skulle tro at her bodde en tøffelhelt... Ble også brukt i vinen så den ikke skulle bli sur. Den er også brukt i parfyme og eau de cologne. En urtebok fra 1532 anbefaler urten bruk mot så forskjellige lidelser som: dårlig hukommelse, skjelvinger, pest, fedme, magesår og hoste. Og til og med mot gulsot. Vi vet i dag at den øker blodtrykket og er alment stimulerende. Sosmarin som te eller tilsetning i badevannet anbefales om morgenen eller formiddagen, men ikke om kvelden fordi den kan gi en søvnløs natt.... I dag blir den brukt som kryddertilsetning i mat, men den er ganske spessiell på smak, og må brukes med forsiktight. Den kan tørkes. Og den bukes selvfølgelig også innen kosmetikken. Til slutt et godt råd: Kok urten i hvitvin og vask ansiktet med det, og du blir vakrere......
Også kalt hjertensfryd. Denne er kjempegod til te og den dufter og smaker som sitron. Bruker den også I drops. Sitronmelisse sies å lindre hodepine og spenninger og melankoli. Innen aromaterapien brukes den mot depresjon den dag i dag. Sies å tiltrekke seg bier. I Chiele blir den brukt som slanke-te. Salvie (Salvia officinalis): Salvie ble omtalt som medisinplante på sumerske leirtavler allerede for 6 tusen år siden. Hippokrates nevnte salvie som medisin mot blant annet lungesykdommer. Og dette er også en av middelalderens mest kjente legeurter. I middelalderen var den høyt verdsatt. Uttrekk av denne urten stimulerer vannlating og gjør håret mørkere......? En fransk greve ,Saint Germain, påsto at han var over 2000 år gammel ( døde i 1748), p.g.a. et livseliksir laget som sterk suppe, inneholdende mye salvie. Denne oppskriften solgte han ..veldig dyrt. Soldatene i det gamle Hellas ble mottatt med et salvieuttrekk av sine koner for å styrke fruktbarheten. Og i et vers står det: Kan døden føre oss til graven - saa lenge salvie vokser i haven? Men det står også: Ja, for mot dødens makt - er ingen helsebot i urter lagt...vel, så var vi like langt...Innen folkemedisinen heter det at de som skjelver på hendene eller andre lemmer, bør gni de respektive legemsdeler med salvievann. Dette skal visstnok gjøre dem rolige. Salvievann virker også på hårfargen. Om vannet brukes ofte nok, blir rødt hår grått og grått hår svart... Nb! Bruk av salvie i for store mengder kan føre til forgiftning. Denne ble også brukt av heksene. Det ble sagt at om en heks kastet en salviekvist i en brønn, så forsvant vannet. Og hun kunne også åpne låste dører med den....
Hører til sverdliljefamilien. Inneholder fargestoffene krocatin og krocin samt eterisk olje. Safranen ble kalt for KEISEREN i oldtidens hage. Safranen har spilt en stor rolle i forhistorisk indisk legekunst. I For Asia har safran vært høyt verdsatt i flere tusen år. Det er nevnt i en egyptik legebok fra 1500-tallet. Ja, det sies også at safran kan være det eldste krydderet vi kjenner... Safran dyrkes i dag, stort i for eks. Kashmir, mellom India og Pakistan. Den dyrkes andre steder også. For eks i Spania (her kom de med muslimene på 700 tallet).... Østerike, Italia, Hellas, Iran og Frankrike og også England. Det tar et par år før løken blomstrer og etter et par år må løken tas opp igjen, stelles og legges ned i jorden igjen. Det sies at safran er det dyreste vi kan putte i munnen! Hva kommer navnet crocus fra? Tja.. det heter seg at en meget vakker "yngling" i den antikke mytologien het det samme. Og det finnes en beretning om hvordan det ble denne plantens navn. Den går ut på at Hermes, som var ynglingen elsker, en dag komi skade for å drepe ham. Og der hvor Crocus`blod rant ned i jorden vokste det opp en helt ukjent blomst som senere ble kalt ...crocus. Safran blir regnet som styrkende og oppkvikkende. (Både her og der...) Strødde man den i ektesengen, for eks... ja, da kunne det bli liv i leiren.... Hippokrates omtaler den som MEDIKAMENT. Han brukte den i sine resepter for plager i underlivet og mot stær. Safran kunne også forebygge bakrus mente man... Man inntok på forhånd en dose safran før man begynte festen. Safran ble også brukt til å dempe dårlig lukt, eller "mindre behagelig odør"som det så fint het i de tider man ikke var så renlig som vi er i dag.... Her brukte man safranvann. Man sprutet litt på seg selv eller sine gjester eller rundt om på stolene etc. Man strødde også safran på gulvene. Det ble ofte fusket i faget. Man blandet inn andre ting for eks. ringblomster eller gipsmel.. og straffen for dette, om det ble oppdaget, var brenning på bål eller å bli levende begravd! Vell... noen steder var det nok at man brente "juksesafranen".... Safran ble også brukt til å farge tøy med. Det er flittig blitt brukt hos inderne for eks. Og buddhistiske munker går jo kledd i safranfargede drakter. Safrancrocusen blomstrer ikke før på høstparten og blomstrer i kun i 14 dager. (Den er ikke viltvoksende lenger...) Den må plukkes tidlig om morgenen før det blir for varmt. Det er det såkalte "arret" og en liten bit av griffelen som blir brukt. Krokusarrets fargestoff, kalt crocin, er så kraftig at et gram er nok til å gi 100 l vann en fin gultone.... Denne fargen har også vært brukt til å gi farge til for eks. ost og smør, og i forgangne tider ble den også bruk i brød. I dag bruke den mest innen farmasien som fargestoff og i matretter som for eks. risretter, fiskesupper, hønseretter og også bakverk. Vi bruker jo også safran i "lussekattene" våre... selv om jeg selv jukser litt der da....
Plantesaften kan brukes til vask av ull og tekstiler. Fin Prydplante som lukter veldig godt! Den er giftig og må bare ordineres av en urteekspert!
|
Peppermynte (Mentha piperita):